Print

Skudeneshavns bakgrunn

Bakgrunnen for Skudeneshavn er sjøfart og sildefiske. Byen oppsto på 1800-tallet, og vi sier at den er bygget på sildabein. Glansperioden til Skudeneshavn var mellom 1840 og 1870 og da var det ca 1400 innbyggere her. I dag har Skudeneshavn ca. 3000 innbyggere.

 

Butikken

gfx Butikken ble oppført i 1843. Og den var bare en av de 20 butikkene som lå i Halvorsbakken og på Holmen.

Hyller og disken er originalt og like gammelt. Her i butikken var det også postkontor fra 1843-1847. Posten kom med hest og kjerre kanskje et par ganger i uken, og da kom folk ned til butikken for å se om det var post i deres hylle. Dette er ei krambu av den gammeldagse sorten og her kunne de få alt de trengte av fiske- og landbruksutstyr, mat, kaffe og tobakk.

Her har vi også utstilt enkelte kriseprodukt fra okkupasjonstida. Sko i papir og fiskeskinn og veske og vest i papir.

 

Tannlegen

gfx Tannlegeutstyret tilhørte Kristian Midbøe. Han startet sin praksis i 1928.

Midbøe hadde et elektrisk borr, men om strømmen var borte, eller da han var ute og reiste tok han med seg det pedaldrevne boret. (Dette er fra ca 1900)

Midbøe var spesialist på å lage gebiss og løstenner. I skapet på veggen finnes mange former han brukte.

 

Frisøren

gfx Frisøren Jonassen sitt utstyr er fra 1920-tallet. Permanentapparatet er fra 1940, og den gang var det elektrisitet som fikk krøllene til å sitte i håret. Noen ganger var det ikke like vellykket og endte med litt svidd hår.

 

Tåkeluren

Båtene signaliserte vanligvis med flagg, men i dårlig vær og tåke måtte de benytte seg av lydsignaler. Ole Christian Hansen tok i 1881 verdenspatent på tåkeluren (Hansaluren) Den fungerer som et orgel, med tre blåsebelger. Disse pumper vekselvis luft inn i den tredje belgen som er fjærbelastet. Fra den går luften videre inn i luren.

gfx Det ble også produsert store modeller opp til 1,5 meter høye.

Tåkelurfabrikken ligger fremdeles her i Søragadå, ved gamle kaien. Der jobbet det 7-8 menn, smeden, kobbersmeden og skomakeren bidro i produksjonen, så totalt var det ca. 30 sysselsatte.

Tåkeluren ble også solgt i utlandet til marine og fyrvesen. Og den er også blitt brukt til å varsle sandstormer og skogbranner.

Fabrikken ble drevet fram til 1960, men Hansen selv solgte fabrikken i 1917, da hadde han produsert 33000 tåkelurer.

 

Smeden

gfx Smeden hadde verkstedet sitt der utestedet Smia ligger i dag. Det var smed i Skudeneshavn frem til 1989. Han lagde sveivemekanismen til tåkeluren og andre verktøy.

 

Kobbersmed

Kobbersmeden lagde blant annet hornet til tåkeluren, kokekar og sjablonger til å trykke på tønnebunnen.

 

Skomakeren

gfx Det var på det meste 23 skomakere i Skudeneshavn. Det var særlig under vårsildefisket når det kunne være 10000 mennesker her. De lagde sko og reparerte gamle sko. De store sjøstøvlene ble brukt til fiske, og de ble fylt med halm for at de skulle holde varmen.

 

Snekkerverksted

Noen av snekkerne i Skudeneshavn het Jakobsen. De lagde mesteparten av husene her i gamle delen av byen på midten av 1800 tallet. De bygget også Falnes kirke i 1851.

 

Bøkkerverkstedet

Nesten 40000 tønner med saltet sild ble eksportert fra Skudenes i de beste sildeårene. Etterspørselen på tønner var stor og dermed hadde bøkkerne det viktigste yrket her. Det var ca 33 stk, men ikke alle hadde egne verksteder, de kunne også lage tønnene i det åpne ildstedet inne i kjøkkenet.

gfx Tønnene ble lagd av furu og treet fikk de fra Ryfylke. Stavene ble formet slik at de var tykkest på midten og smalere til sidene, dette høvlet de for hånd før de fikk stavstrykerskiven.

Ved montering ble de satt i slagbånd i den ene enden, og deretter varmet opp med fyrjern. Slik ble stavene presset i sammen.

Krøssemaskinen jevna ut kantene og lagde sporet til bunnen.

Profilbånda var av tre, hassel eller selje, etter hvert gikk de over til jern, da det ble billigere.

 

Tollboden

Det var tollkontor i Skudeneshavn fra 1860 til 1963. Tollkontoret var her det er nå. Her hadde de god utsikt over båter som kom inn til Skudeneshavn.

gfx Spytte bakken var vanlig interiør, og da satt nok mennene i benken og hadde konkurranse over hvem som traff.

Museet ligger på Holmen. Det er det gamle navnet, fordi dette opprinnelig var en holme. Da gikk det en smal kanal. Sjøhusene ligger idag på land.

Det var også en gang planer om å få kai og hovedvei gjennom Søragadå, men da hadde vi heldigvis noen som engasjerte seg i bevaringen av gamlebyen, bl.a O.M Wikre.

 

Båtene

gfx Det var de rike sildefiskeriene som la grunnlaget for byen. Og i alt var det ca 75 seilskuter fra Skudeneshavn, som gikk i utenriksfart i 1869. Disse gikk til Østersjøområdet og ellers rundt i verden.

Skudeneshavn fikk bystatus i 1857 og det gjorde handelen mye enklere. Tidligere måtte de innom Stavanger, men nå kunne de reise direkte til utlandet.

Seilskutene var ofte gamle båter som var blitt kjøpt opp fra England, (da de startet med damp båtene).

 

Sjøfartsrommet

gfx Kartet fra skonnerten Hans Olsen viser hvordan reise ruta hans var i 1877.

De reiste på lykke og fromme, visste ikke om de fikk solgt silda, eller hva de fikk med seg videre.

En reise varte som regel et halvt års tid eller mer. Så om vinteren var de hjemme og på våren dro de ut på lang tur.

Førstereisgutten har med seg sekk med hengekøye og sengklær, og kiste med eiendeler. Denne ble også brukt til å sitte på, for først etter noen år på sjøen fikk de egen krakk.

Rammene på veggen er laget av skråtobakkpinner, så det var gaver de fikk med seg hjem til sine kjære.

Karmø var det største skipet fra Skudenes, og hun var 249 fot lang og ble kjøpt i 1903 for 128000 kroner. "Karmø" var det siste seilskipet som i ordinær rutetrafikk krysset Kapp Horn i 1943. Da under navnet "Calbuco".

 

Fra Karmøy til Amerika

gfx Ca 1870 forsvant silda og folk mistet levebrødet sitt. Skudenes ble akterutseilt og klarte ikke å følge med i utviklingen med bruken av dampbåter. Dette førte til at mange reiste til Amerika. Mellom 1880 og 1915 utvandret ¼ av Karmøys befolkning. Det var nesten 6000 mennesker.

Mannen reiste som regel først og så kom kona og barna etterpå.

 

Bymodell

En komplett modell av Skudeneshavn, slik byen var i 1918. Se bilder av modellen under menyvalget bilder til venstre.

 

1. Soverom

gfx Vi er nå kommet fra sidevingen over i hovedfløyen av huset. Dette var fram til 1960 hjemmet til familien Mæland som eide butikken nede.

Møblene som er her nå stammer fra 1920 åra, mens tekstilene ble laget på slutten av 1800 tallet. Se for eksempel nattkjolen med dagposen til.

Tapetet er originalt og håndmalt med sjablon.

 

Lekerommet

gfx Lekene er mellom 50 og 100 år gamle. Her er en samling skoleutstyr og leker.

Den eldste leken er porselensdukken som er fra Amerika, og kan gå når den trekkes opp (1860).

 

Det brune kammerset

gfx Nå er vi inne i den eldste delen av huset. Som dere sikkert merker er gulvene skjeve. Hovedhuset ble bygget i 1818.

 

Blå soverom

gfx Dette er det største soverommet i det opprinnelige huset. Herfra kan vi se den delen av huset som er bygget på senere.

Hjertebrettet ble satt i senga for at de kunne sitt å sove. Folk var mindre før, men det er ikke hovedgrunnen til at sengene er korte.

 

Trappegangen

gfx Her har vi ei stor klesrulle. Tøyet ble rullet på trestokkene og vogna kjørt fram og tilbake. Det var vanlig at mødrene satte barna oppi denne vogna, så fikk hun passet på dem samtidig mens hun arbeidet.

 

Pikeværelset

gfx Dette er det minste rommet i huset. Jenta har ikke mye plass, men heller ikke mye fritid. Hun som bodde her var så heldig å ha eget rom, for vanligvis sov tjenestejenta på en benk i kjøkkenet.

Legg merke til baksida på døra, den kan nemlig bare lukkes uten i fra og ikke fra innsiden.

Rundt 1870 var det ca 92 tjenestefolk her i byen. Folk var ikke spesielt rike her, men det var 14 rike skipsredere som stod for 60 % av byens formue.

 

Spisestue

gfx Møblene i dette rommet er fra omkring 1915.

Gyngestolen er amerikansk, men med norrøne utskjæringer, noe som var vanlig blant norsk- amerikanerne i USA.

Klokka er tysk, og under krigen var det vanlig at folk tok bort ørnen på toppen, det minte dem for mye om tyskerne.

Nips- gjenstander ble et tegn på status tidlig på 1900-tallet.

 

Kjøkken

Da huset var nytt lagde de mat under åpen ild i gruva. Etter en tid fikk de torvfyrt komfyr.

gfxDen elektriske ovnen kom fra Amerika i 1919, men elektrisiteten kom ikke før 1921, så den sto nok til pynt et par år før den ble tatt i bruk.

Den originale fargen på kjøkkenet er blå, og det hadde de fleste. Det var på grunn av at malingen inneholdt kobolt og bly. Det holdt fluene borte.

Korsene i kjøkkenredskapene minner oss om deres tro på at onde ånder ble holdt borte ved Guds beskyttelse.

 

Bestestua

gfx Bestestua ble sannsynligvis bare åpnet til jul, påske eller spesielle i anledninger.

Møblene og gulvuret her er laget av brødrene Didriksen fra Skudeneshavn. De var møbelsnekkere og urmakere i første halvdel av 1800 tallet.

Lysekronene er fra Spania og Frankrike, sølvtøyet og serviset fra Riga. Derfra kommer også punsjsettet som står på buffèen.

Ovnen er den eldste i huset (1700- tallet) og har stått i den gamle kirken på Alveberg. Da den sto der la de steiner på de forskjellige platene og da rikfolket kom til gudstjeneste kunne de ta en stein å varme beina sine på. Ovnen har vært i privat eie før den kom til museet.

Denne stua ble også brukt til innspillingen av Skipper Worse, og da var det madame Torvestad sin stue.

 

Båtene i sjøhuset og landbruksavdelingen.

Båtene i sjøhuset og landbruksavdelingen er egne utstillinger som ikke alltid vises på den vanlige rundturen.
gfx
 
gfx

 

 

Museet i Mælandsgården, v/ Skudenes Historielag, N-4280 SKUDENESHAVN. Tlf. +47 52 84 54 60
Web: Tor Magne Johannessen, 20(C)04.

Norsk English Deutsch